Forsiden Disclosure Om joyful.blogg.no Spørsmål Kontakt Linker Tumblr

Min sykeste opplevelse, Reading Festival 2011



Nå er jeg tilbake fra en uforglemmelig tur til London, og min sykeste opplevelse noensinne. Dere MÅ faktisk høre om den for den var så syk og bra :lol: (poster faktisk bilder av meg her nå (2 eller 3 gang på denne bloggen), så hvis dere ikke vil se det så får dere vente med å lese bloggen til imorgen..)

Sist onsdag reiste jeg til London med 2 venniner med et mål for turen: Reading festival 2011.
Vi kjøpte billetter til festivalen i april, dagsbillett til fredag 26 august. My Chemical Romance og 30 Seconds to mars var hovedgrunnen til at vi faktisk reiste til London i 5 dager...

Og FOR en tur. Herregud, jeg har ikke ord. Tror det ennå ikke har gått opp for meg at det var 87 000 mennesker på Reading på fredag. Det går bare ikke ann å forstå. Anbefaler dere å se videoene jeg legger ut for å forstå litt av den følelsen jeg hadde og for å se hva jeg mener når jeg sier at publikum sang :)
For dere som lurer på hva slags festival dette her:

"The Reading Festival, the original and senior leg of the two (Leeds er den andre), is the world's oldest popular music festival still in existence. It has had various musical phases over the years, as detailed below. In the twin-site era, rock, alternative, indie, punk and metal have tended to dominate."

Vi bodde i London, så tok toget inn til Reading i 11 tiden på fredag. Når vi kom fram så regnet det VELDIG mye, så vi fant ut at vi skulle spise frokost på stasjonen og gå ut når været var litt bedre. Det tok ca 2 timer det... Så vi ble sittende på stasjonen sammen med en haug med andre festival deltagere å drikke i nesten 2 timer. Så hentet vi billettene, og endelig etter å ha fått disse tok vi shuttle bussen til festivalen.

Her står jeg ENDELIG forran inngangen. Ganske fornøyd kan man si.


Hadde på forhånd tatt på meg støvler pga det var spådd litt regn, og jeg vil for alltid være glad for at jeg gjorde det. Har aldri sett så mye gjørme før, det var gjørme OVER ALT. Ikke bare litt gjørme, men så mye at det kjørte tankbiler inne på området som slukte med seg gjørme (det hjalp ikke..).

Etter å ha gått halve området rundt for å finne teltet med 18 års båndene så vi kunne kjøpe drikke uten å vise leg så fant vi Tuborg town, og der satt vi en godt stund og hørte på musikk og snakket med mange hyggelige engelskmenn som synes det var helt utrolig at vi kom helt fra Norge for å se MCR og 30STM.Vi fikk også ansiktsmaling, grønt hår og ble sprayet med glitter. Det gikk ned en god del alkohol mens vi satt her, så formen ble ganske bra utover kvelden..



Når man først gikk inn ved hovedscenen måtte du enten stå der inne hele tiden helt til bandet du skulle se skulle begynne å spille. Eller så kunne du gå ut, og gå halve området rundt før du kom tilbake. Området var så sinnsykt stort at det ville tatt nesten 20 min å gå rundt før man var tilbake igjen. Vi valgte å gå inn ca 5 timer før 30STM og MCR skulle spille siden vi ville stå litt langt fremme. The offspring sto på scenen når vi kom inn, og det var helt utrolig å se alle menneskene der inne. Jeg kommer fortsatt ikke over det. Når vi var der inne føltes det som vi sto ganske langt bak egentlig. Men viser seg vi sto ganske langt forran..
Mens vi ventet der inne ble det skravlng med fler engelskmenn, random folk som kom bort for å snakke med oss når de skjønte at vi kom fra Norge etc etc etc.



Når det var 20 min igjen til 30 seconds to mars skulle stå på scenen tror jeg det endelig gikk opp for meg at vi var der. Det var første gang jeg så 30STM og jeg hadde så mye nerver, glede og følelser på en gang. Det var helt ubeskrivelig å se de på scenen. Stemningen kan ikke beskrives. Når de spilte Search and Destroy og Closer to the edge var jeg bare i min egen transe og sang for full hals. Var helt utslitt når de var ferdige å spille. Så da ble jeg nesten bare stående der helt apatisk for å spare krefter til MCR.

 

 

 

 

Når MCR endelig kom på scenen så tok alle følelser over og tårene rant og jeg har aldri sunget og skreket så mye på en konsert før. Å se bandet så utrolig lykkelige og ivrige på scenen kan ikke beskrives. De sto bare å smilte ut mot publikum, tror nesten ikke de selv skjønte hvor masse mennesker det var der for å se DEM! Gerard har i ettertid sagt at Reading var den beste konserten i sitt liv han har spilt på. Og denne konserten her var så utrolig mye bedre enn den i Norge. Det beste skjedde på slutten vil jeg si. Etter de hadde spilt Helena, så begynte bandet og spille We will rock you. Og ut kommer BRIAN MAY!  Jeg tror jeg fikk et eller annet anfall da. Skrek, tårer, sang, hoppet danset og mistet balansen helt. Var helt insane. Å se MCR på Reading kan rett og slett ikke beskrives. Det var så stort. Det var helt over the top. 87 000 mennesker som står å digger et av mine favorittband like mye som meg, at MCR headlinet denne festivalen er bare så ubeskrivelig. Føler at når jeg forteller vennene mine om det så klarer jeg det nesten ikke, for det går ikke å forklare. Når konserten var ferdig så sto jeg og vennine mine der og bare stirret på hverandre uten ord. Vi viste ikke hva vi skulle gjøre. Når vi endelig kom oss tilbake til togstasjonen var jeg så sliten, beina mine gikk på autopilot. Følte ikke bakken når jeg gikk bortover, og jeg mistet jo selfølgelig stemmen etter all synginga og skrikinga. Var hos legen igår og fikk beskjed om at jeg har fått brist på stemmebåndet. Så nå har jeg egentlig taleforbud. Så veldig bra at jeg kan skrive ned om det ihvertfall :lol:  Å få se både My chemical romance og 30 seconds to mars på en så stor festival på samme dag er en once in a lifetime sjangse. Jeg er ganske sikker på at det aldri kommer til å skje igjen. Er så glad for at jeg og venninene mine fikk til denne turen.
Jeg har skikkelig Post concert depression nå. Og regner med at det vil vare i flere uker fremover...

"The feeling of depression after going to a really good concert. Usually involves depression over the fact that your lives purpose is now fufilled after seeing your favourite band. Also can involve depression over the fact that you might not see that band for a long time."


 

 

 

 

 

 

 

My Chemical Romance + Brian May - We will rock you

 

 

 

Og for familie og venner som leser dette og lurer på om det eneste vi gjorde var å være på Reading, shoppe og drikke så har jeg bevis på at vi gjorde andre ting også:

Big ben i regnværet




Edit: Bildene er mine (ikke det første), og videoen av gjørmen!

6 kommentarer

Siw

30.aug.2011 kl.13:40

Åh, jeg så 30STM på Hove, de har vært favoritten min såå lenge, og det var fantastisk!!

J a s i s ♥

30.aug.2011 kl.15:27

nice! hvordan får du sånne smilefjes? eller bare kopierer du fra ett eller annet sted? :)
J a s i s : Kopierer :)

Elizabeth Michelle

30.aug.2011 kl.19:18

Dette høres jo virkelig ut som en flott tur ;)

Frøy

31.aug.2011 kl.20:35

Suuuuper tur! Har selv bodd i Reading i to år,men kom meg aldri på festival, gitt...
Frøy: Da gikk du glipp av noe :p Reading var en veldig koselig by. Vil gjerne tilbake bare for å titte mer i byen etc :)

Skriv en ny kommentar

hits